Det du lurer på om egenberedskap.
Hvor mye vann trenger du? Hva gjør du hvis strømmen går? Og hva bør du ha hjemme? Her har vi samlet praktiske svar på de vanligste spørsmålene om egenberedskap i Norge – og om Nødpakka.
Egenberedskap – det viktigste først
En god beredskap starter med å vite hva du trenger, og hva du allerede har.
Hva betyr det å ha egenberedskapen på plass?
Egenberedskap starter i hodet. Først må vi erkjenne at uønskede hendelser kan skje, også i et trygt land som Norge. Det handler ikke om å gå rundt og være redd, men om å være forberedt og tryggere hvis noe skjer. Å ha egenberedskap betyr å kunne ta vare på deg selv og dem du bor sammen med dersom strøm, vann, kommunikasjon eller andre viktige tjenester blir borte. Hos Nødpakka bruker vi huskeregelen vann, mat og varme for de mest grunnleggende behovene. Egenberedskap omfatter også medisiner, hygiene, informasjon, lys og behovene til dem du har ansvar for.
Hvorfor trenger vi egenberedskap i Norge?
Selv i et trygt og velfungerende samfunn kan ekstremvær, strømbrudd, tekniske feil og andre hendelser forstyrre hverdagen. Når flere kan klare seg selv en periode, kan hjelpeapparatet konsentrere seg om dem som trenger mest hjelp. DSB anbefaler at alle husstander planlegger for å klare seg selv i én uke.
Hva trenger jeg å ha i egenberedskap?
Start med drikkevann, mat som tåler lagring og en plan for å holde varmen. Tenk deretter gjennom nødvendige medisiner, førstehjelp, batteridrevet DAB-radio, lommelykt, batterier eller powerbank, hygieneartikler, toalettpapir, ekstra klær, tepper og eventuelle behov hos barn eller dyr. Beredskapslageret bør tilpasses din husstand.
Hvordan kommer jeg i gang med egenberedskap?
Begynn enkelt: Finn ut hva du allerede har, skriv ned hva som mangler, og sørg først for vann, mat og varme. Suppler deretter med utstyr for lys, informasjon, medisiner og hygiene. Nødpakka gjør det enkelt å komme i gang med en kompakt løsning bygget rundt vann, mat og varme. Se beredskapspakkene våre og velg løsningen som passer deg.
Hva er forskjellen på beredskap og prepping?
Egenberedskap er praktiske forberedelser for å håndtere midlertidige bortfall av viktige tjenester. «Prepping» brukes ofte om mer omfattende forberedelser og lagre. Du trenger ikke kalle deg prepper for å følge myndighetenes råd om enkel, fornuftig egenberedskap.
Vann, mat og varme
Tre enkle ord som gjør det lettere å prioritere når du skal forberede deg.
Hvor mye drikkevann bør jeg ha hjemme?
DSB anbefaler rundt 20 liter drikkevann per person for én uke. Vannet skal dekke viktige behov til drikke og matlaging, og noe av væskebehovet kan dekkes av andre alkoholfrie drikker. For praktiske løsninger kan du se vårt utvalg av langtidsholdbart nødvann og beredskapspakker.
Jeg har liten plass – hvordan får jeg plass til egenberedskap?
Du trenger ikke et eget lagerrom. Utnytt skap, hyller og mindre beholdere, og fordel gjerne forsyningene på flere steder. Kompakte produkter kan gjøre det enklere å komme i gang. Har du ikke plass til alt, er det bedre å starte med noe enn å la være. Husk at du også kan samarbeide med familie, venner eller naboer om enkelte løsninger.
Hva skjer hvis strømmen blir borte i flere dager?
Langvarige strømbrudd kan påvirke oppvarming, matlaging, kjøl og frys, mobilnett, internett, betalingsløsninger og noen steder vannforsyningen. Sørg for at du har mat og drikke som kan brukes uten elektrisitet, en trygg plan for varme, lommelykt og en måte å få informasjon på. Følg alltid gjeldende sikkerhetsråd for alternative varmekilder.
Hva bør jeg ha i bilen om vinteren?
Refleksvest og varseltrekant er grunnleggende sikkerhetsutstyr. Ved kjøring på vinterføre er det også lurt med varme klær, teppe, drikkevann, mat, lykt og oppladet telefon eller powerbank. Nødpakka 1 døgn er en kompakt løsning med mat, vann og varme, praktisk å ha tilgjengelig på bilturer og andre utflukter.
Strømbrudd, kommunikasjon og kriser
Praktiske svar om hva du bør tenke på når vanlige tjenester svikter.
Hva er en krise?
En krise er en hendelse som forstyrrer hverdagen og gjør at viktige funksjoner bortfaller eller ikke fungerer som normalt.
En krise behøver ikke å skyldes terror, sabotasje, digitale angrep eller krig. Noen ganger skal det ikke mer til enn et tre som faller over et viktig punkt i elnettet, eller en tråler som skader en sjøkabel. Selv ganske udramatiske hendelser kan føre til at tjenester vi er avhengige av, slutter å fungere over lengre tid. Konsekvensene kan bli både store og ubehagelige.
Norge er et trygt land, men uønskede hendelser kan skje. God egenberedskap gjør oss bedre forberedt, slik at vi kan møte dem med trygghet og ro i stedet for frykt.
Hva gjør jeg hvis mobilnettet eller internett svikter?
Ha alternative måter å motta informasjon på, særlig en batteridrevet DAB-radio. En oppladet powerbank kan holde mobilen i gang når mobilnettet fungerer. Avtal gjerne på forhånd hvordan familien skal holde kontakt og hvor dere møtes hvis digitale kanaler ikke kan brukes.
Hvordan får jeg informasjon under en krise?
Ved større hendelser kan myndighetene varsle og informere via flere kanaler, blant annet Nødvarsel på mobil, Sivilforsvarets varslingsanlegg og radio. NRK har en sentral rolle i beredskapsinformasjon. En batteridrevet DAB-radio er derfor nyttig hvis strøm og internett er borte.
Må jeg bekymre meg for krig eller sabotasje i Norge?
Norge er et trygt land med velfungerende tjenester og et godt beredskapsapparat. Egenberedskap betyr ikke at vi skal gå rundt og bekymre oss for krig eller kriser. Det handler om å være forberedt på at hverdagen av og til kan bli annerledes enn vi hadde tenkt – for eksempel ved uvær, et langvarig strømbrudd eller andre uventede hendelser. Vi har ingen garanti for hva som venter rundt neste sving, men vi kan gjøre noen enkle forberedelser som gir oss mer trygghet og handlefrihet. Det er nettopp det egenberedskap handler om.
Trenger jeg egenberedskap hvis jeg bor i en by?
Ja. Byer er også avhengige av vann, strøm, transport og digitale tjenester. Dersom mange blir rammet samtidig, er det en fordel at den enkelte husstand har grunnleggende forsyninger og en plan for å klare seg selv en periode.
Egenberedskap til familien og nabolaget
God planlegging handler også om menneskene som trenger litt ekstra omtanke.
Hvordan tar jeg vare på barn, eldre eller syke i en krise?
Ta høyde for nødvendige medisiner, medisinsk utstyr, spesialkost, hygieneartikler, bleier, hjelpemidler og ekstra varme. Tenk også på trygghet, ro og kontakt med personer som kan hjelpe. Ved medisinske behov som er avhengige av strøm eller tett oppfølging, bør en konkret beredskapsplan avklares med relevant helsepersonell.
Kan jeg samarbeide med naboer eller familie om egenberedskap?
Ja! Godt nabosamarbeid kan gjøre både hverdagen og egenberedskapen tryggere. Ta initiativ til et mer sammensveiset naboskap, og finn gjerne en beredskapskompis du kan samarbeide med. Kartlegg hvem som kan bidra med hva: Kanskje en nabo har helsefaglig kompetanse, en annen er snekker og kan hjelpe med praktiske reparasjoner, og en tredje kan passe barn dersom barnehagen må holde stengt. Andre kan hjelpe med transport, informasjon eller å se til noen som trenger ekstra støtte. Snakk sammen på forhånd, del kontaktinformasjon og avtal hvordan dere kan hjelpe hverandre. En enkel prat over gjerdet kan være en god start.
Et godt naboskap kan være vår viktigste ressurs
Et naboskap er en blandet salat av mennesker som bor side om side. Vi har ulike bakgrunner, kulturer, aldre, religioner, dialekter, legninger, politiske ståsteder og forskjellige måter å se verden på. Til daglig lever vi kanskje ganske forskjellige liv, men vi har noen viktige ting til felles: Vi er naboer, vi er mennesker og vi kan en vakker dag ha bruk for hverandres hjelp.
Når noe uventet skjer, kan det være klokt å legge forskjellene til side og heller se hva vi kan få til sammen. Kanskje bor det en sykepleier i nabohuset, en snekker over gata eller noen som gjerne passer barna når hverdagen ikke går helt som planlagt. Andre kan bidra med praktisk hjelp, en varm middag eller rett og slett litt selskap.
Det begynner med noe så enkelt som å snakke sammen. Hvor godt kjenner vi egentlig menneskene som bor i nærheten av oss? Kanskje kan en prat om egenberedskap være starten på et bedre nabosamarbeid, et mer sammensveiset naboskap – og til og med nye vennskap?
Vi trenger ikke være like eller å tenke likt for å stille opp for hverandre. Noen ganger er det nettopp forskjellene våre som gjør oss sterke sammen.
Om Nødpakka og produktene våre
For deg som ønsker et praktisk utgangspunkt for vann, mat og varme.
Hva inneholder Nødpakka, og hva løser den?
Nødpakka er bygget rundt de tre grunnbehovene mat, vann og varme. Pakkene inneholder langtidsholdbar mat, drikkevann og et nødteppe, og er beregnet som kompakte beredskapsløsninger. Innhold og mengde varierer mellom produktene. Se pakkene og finn løsningen som passer ditt behov.
Hva er forskjellen på Nødpakka 1 døgn, 7 døgn og Klar for Alt?
Nødpakka 1 døgn er laget som en praktisk løsning for kortere behov og tur eller bil. Nødpakka 7 døgn samler mat, vann og varme for én person i en kompakt pakke. Nødpakka Klar for Alt kombinerer Nødpakka 7 døgn med en kartong porsjonspakket Seven Oceans-drikkevann (15 liter). Se forskjellene og produktdetaljene i nettbutikken.
Hvor lang holdbarhet har produktene i Nødpakka?
Den eksisterende FAQ-en oppgir 5–7 års garantert holdbarhet fra produksjonsdato for produktene i Nødpakka. Sjekk merkingen på pakken for informasjon om dato og oppbevaring.
Hvor kan jeg finne mer informasjon eller stille spørsmål?
Du kan kontakte oss her eller skrive til hei@nodpakka.no. Vi ønsker å gjøre egenberedskap forståelig og praktisk, og spørsmål fra kundene kan hjelpe oss med å forbedre kunnskapsinnholdet.
Klar for å komme i gang med egenberedskap?
Det trenger ikke være vanskelig. Begynn med det viktigste, og bygg videre i ditt eget tempo. Med Nødpakka får du vann, mat og varme samlet i praktiske løsninger som gjør det enkelt å komme i gang.
Se Nødpakkas produkterFaglige kilder: DSBs spørsmål om egenberedskap og DSBs råd om drikkevann. Sist gjennomgått: oktober 2026.